Retningslinjer for avl av spansk vannhund
Innledning
Som medlemmer av Norsk Kennel Klub (NKK) er Spansk Vannhundklubb Norge (SVK) og SVKs medlemmer forpliktet til å overholde og til enhver tid holde seg oppdatert på endringer i:
- NKKs Etiske grunnregler for avl og oppdrett inklusive avlsstrategi.
- FCIs internasjonale avlsregler og Code of Breeding Ethics.
- NKKs Regler for registrering av hund.
- Bestemmelsene i lov om dyrevelferd og forskrift om hundeavl.
- SVKs mål og strategier samlet i RAS-dokument.
- SVKs retningslinjer for avl.
- FCI rasestandard for spansk vannhund FCIs RASENR. 336.
Formål
SVK sitt mål er å fremme friske hunder, med rasetypisk preg og god mentalitet, samt ivareta den genetiske variasjonen i populasjonen.
Oppdretter har ansvar og plikt i avl og oppdrett
- Avl og oppdrett skal foregå i henhold til regler og lover nevnt i innledningen.
- Undersøke og kombinere avlsdyr med god mental og fysisk helse.
- Kombinere avlsdyr av rasetypisk god kvalitet.
- Foreldredyr skal være registrert i NKKs register eller i registre godkjent av FCI.
- Være medlem av SVK og ha betalt medlemsavgift for inneværende år for å kunne annonsere i klubben.
- Det er et mål at flest mulig kull blir annonsert på spanskvannhundklubb.no og at klubbens skjema brukes til å oppgi alle avlsdyrenes helsedata.
- Valpen skal sikres et miljø som gir god fysisk og mental utvikling og garanterer god sosialisering. Det er viktig at oppdretter har en god forståelse for rasens forutsetninger og behov, både i valpetiden og ved valg og veiledning av valpekjøper.
- Bidra til godt klubbmiljø og delingskultur ved selv å være ærlig, respektfull og å dele informasjon med klubben og andre oppdrettere.
Populasjonsstørrelse og genetisk variasjon
Populasjon
De 2 første norske valpekullene ble født og registrert i 2003. Det er totalt registrert 1522 spansk vannhund valper født i Norge, samt importert 192 hunder.
Antall fødte valper i Norge har steget jevnt og de siste 5 årene (2020-2024) er det født gjennomsnittlig 123 valper per år, fordelt på 19 kull og 6 valper per kull.
I perioden 2020 til 2024 er det født 100 kull (631 valper) og importert 32 hunder til Norge.
37 % av avlsdyrene var utenlandske, og 63 % var norske.
I kullkombinasjonene er nasjonaliteten til avlsdyrene vist i tabellen.
Det var 78 av 100 mødre (78 %) og 48 av 100 fedre (48 %) som var norskregistrerte. Det vil si at 22 % av mødrene og 52 % av fedre var utenlandsk registrerte foreldredyr. Flest av de utenlandske avlsdyrene var spanske og svenske.
Genetisk variasjon
En forutsetning for sunn avl er genetisk variasjon. Innavl gir redusert genetisk variasjon. Det betyr at man ved innavl øker risikoen for at «dårlige» genvarianter blir med videre til avkommet.
Gjennomsnittlig innavlsøkning
Den gjennomsnittlige innavlsøkningen for alle år og alle valpekull født i Norge (beregnet for 5 generasjoner) er 1,33, mens gjennomsnittlig innavlsøkning for kull født de siste 5 årene er 0,98.
Se mer om Innavlsberegninger i DogWeb.
Fysisk helse
Hunder som brukes i avl skal være klinisk friske og sunne, uten tegn til sykdom.
Raseklubben forutsetter at oppdretter gjør sitt ytterste for at foreldredyr har kjent helsestatus ved paringstidspunktet.
Avlsregler som må være oppfylt for å få registrert valper i NKK
Se NKKs Regler for registrering», punkt 6.5. «Raser med tilleggskrav for registrering av valper»
For begge foreldredyr gjelder:
1. Skal ha kjent HD-status (hofteleddsdysplasi) registrert i Dogweb hos NKK ved registrering av valper. Se også punkt. 5 og 6.
2. Skal ha kjent prcd-PRA gentest registrert i Dogweb hos NKK ved registrering av valper.
Minst ett av foreldredyrene må ha testresultat FRI for det sykdomsfremkallende genet. Utenlandskregistrert hund eller frossen sæd med ukjent status kan brukes på tispe som er FRI.
3. Skal ha kjent øyelysingsstatus registrert i Dogweb hos NKK ved registrering av valper. Kravet gjelder alle foreldredyr, også utenlandske. Øyelysingen skal være foretatt maksimalt ett år før paring.
Øvrige retningslinjer for avl
Disse retningslinjene er ikke koblet til registrering av valper, men er viktige for rasen og alle oppdrettere oppfordres til å følge dem.
Øyne
Klubben ber oppdretter vektlegge:
1. Følge øyelysende veterinærer sine avlsanbefalinger ved øyediagnoser. Gjelder både norske og utenlandske avlsdyr. Se NSVO og ECVO manual .
2. Gonioskopere sine avlsdyr hvert 3. år eller ved 1, 4 og 7 års alder. Gonioskopering gjøres sammen med øyelysing og registreres i Dogweb hos NKK.
3. Ved ICAA diagnoser og glaukom:
Hunder med primært glaukom skal ikke brukes i avl. Det samme gjelder hunder som har fått uttalt grad ICAA.
Hunder med mild og moderat grad kan brukes i avl, men anbefales brukt mot hunder som er fri for ICAA, og kun hvis de har andre egenskaper som tjener rasen.
Hunder som er fri for ICAA kan brukes i avl.
Tabellen visualiserer ulike kombinasjoner av gonioskoperte avlsdyr:
Grønn: Ok. Gul: Ikke anbefalt. Rød: Ikke ok.
4. Begrense antall avkom hos avlshunder i henhold til punkt 12 for perioden 2025 til og med 2027.
Hofteleddsdysplasi (HD) og LTV
HD har polygenetisk arvegang og miljøfaktorer spiller inn. Hunder med HD kan få tidlig forkalkning og smerter i hoftene, men mange lever og blir gamle uten særlige plager. Det er også kjent med overgangsvirvel, Lumbosacral transitional vertebra (forkortet til LTV). Hunder med LTV har økt sjanse for å utvikle cauda equina syndrom (også kalt lumbosacralt syndrom). LTV er en medfødt defekt av ryggvirvler i området som tilsvarer vår korsrygg (L6, L7, S1). LTV er arvelig og opptrer ofte sammen med HD.
Klubben ber oppdretter vektlegge:
5. Sørge for at samlet HD indeks; mor + far = 200 eller bedre.
6. Være varsom med å bruke hunder med middels HD (D) og hunder med diagnostisert LTV og eventuelt bruke dem mot frie partnere.
Allergi
Ved allergi reagerer immunforsvaret unormalt kraftig, noe som ofte skaper problemer for hunden blant annet i form av hud, øre og/eller mage-tarmproblematikk. Allergier kan være svært belastende for hund og eier, og det er kjent kobling mellom arv og allergier.
Klubben ber oppdretter vektlegge:
7. Å ikke bruke avlsdyr som selv har allergi (utredet og diagnostisert av veterinær), eller avlsdyr som har flere avkom med allergisymptomer.
Mental helse og egenskaper
Spansk vannhund er avbalansert og tilpasningsdyktig, og har iboende egenskaper som gjeter, jakt og vakt. Dette gjør den til en kompleks hund som krever trening og oppfølging hele livet. De ulike egenskapene kan fremkomme ulikt fra individ til individ.
Noen individer kan oppleves uinteresserte i fremmede, noe som ikke må tolkes som en negativ egenskap, men som en del av rasens natur.
Rasen må gis mentale utfordringer helt fra valpestadiet. Sosialisering og miljøtrening anbefales å gis prioritet i treningsarbeidet i denne fasen av hundens liv.
Klubben ber oppdretter vektlegge:
8. Avle på hunder med gode rasetypiske bruksegenskaper, som er avbalanserte og lærevillige.
9. Avle på hunder med gode sosiale egenskaper.
10. Gjennomføre NKK Mentalbeskrivelse (MH) eller SKKs Beteende och Personlighetsbeskrivning (BPH) av foreldredyra.
Utstilling
11. Klubben anbefaler at begge avlsdyr er utstilt på offisiell eksteriørutstilling etter fylte 15 måneder, og har oppnådd minimum premiering «Very Good».
Retningslinjer for begrensing av avkom
Matadoravl
Avlen må tjene formålet med å bevare og fortrinnsvis utvide den genetiske variasjonen i rasen.
Klubben ber oppdretter vektlegge:
12. At avlsdyr ikke får flere avkom enn tilsvarende 5 % av antall registrerte hunder i rasebestanden de siste 5 årene.
For 5 års perioden 2020-2024 innebærer det maksimalt antall avkom lik 32 valper per avlshund, men utfordringen med ICAA tilsier at det bør utvises forsiktighet. Se neste punkt.
Begrense bruk av avlshunder i forhold til gonioskopidiagnoser 2025 – 2027.
I samråd med NKKs avlsrådskonsulent Frida Gulbrandsen, har klubben bestemt seg for å innføre et «trafikklyssystem» for bruk av avlshunder. Dette med tanke på den uavklarte situasjonen rasen er i, med hensyn til å få oversikt over omfanget og utviklingen av ICAA og trangvinklet glaukom. Samtidig ønsker vi at de beste hundene får flest avkom og at vi opprettholder god genetisk variasjon i rasen.
Det er viktig at alle avlshunder brukt i Norge har kjent gonioskopistatus og blir gonioskopert ved ett, fire og syv års alder eller hvert 3 år. I tillegg er det også fornuftig å unngå at hunder får mange avkom når de er unge. Dette fordi gonioskopistatus som er ok når hunden er ett år, kanskje ikke er det når de er fire eller syv år. Samtidig vil klubben ikke utelukke dem fullstendig fra avl, da det er viktige med genetisk variasjon og at gode klinisk friske hunder sett ut fra et helhetsperspektiv brukes i avl.
Mange utenlandske hunder blir brukt i norske valpekull (52 % av fedrene siste 5 år), og disse er viktige bidrag til det genetiske mangfoldet i rasen. Oppdretter som bruker utenlandsk avlshund, har ansvar for dens helsestatus og bør også oppfordre til øyelysing og gonioskopering i sitt hjemland, eller få det foretatt i Norge. Derfor må også utenlandske hunder brukes med forsiktighet, men ikke helt unngås.
Trafikklyssystemet vil i første omgang gjelde fra 01.06.2025 til 31.12.2027.
Klubben ber oppdrettere følge trafikklyssystemet for avlsdyr:
• Hunder som er gonioskopert med ICAA fri eller mild grad ved ett års alder, kan få to kull frem til neste gonioskopering ved fire års alder.
• Hvis de fremdeles er fri/har mild grad ved fire år, kan de få ytterligere to til tre kull. Hanner som er gonioskopert ved syv år og er fri/har mild eller moderat grad, kan få ytterligere valper opp til 5 % reglen. Se punktet om matadoravl.
• Hunder med ICAA moderat eller utenlandske hunder med ukjent ICAA status, brukes med forsiktighet og kan få to kull i perioden 2025 til 2027, dersom partneren er ICAA fri.
• Hunder som har ICAA uttalt og hunder som er i nær slekt med hunder med glaukom (mor, far, søsken) skal ikke brukes i avl. Foreldredyr som har gitt ICAA uttalt eller glaukom tas ut av avl.
Vedtatt av styret i SVK 05.06.2025. Gjeldende fra 01.07.2025.
Tilleggsinformasjon øyelidelser
Øyelidelser som er kjent eller antatt kjent arvlige hos spansk vannhund. Fra ECVO kapitell 9 spanish waterdog
Oversikten (bildet) er fra 2021 over kjente og antatt kjente lidelser hos spansk vannhund. Oversikten oppdateres i takt med at flere lidelser blir gjort kjent som problem på rasen og med vitenskapelig aksept fra ECVO.
Du finner flere veterinær anbefalinger i ECVO manual
Den siste endringen i manualen med anbefaling om gonioskopering av spansk vannhund grunnet bekymring for predisponering av primært glaukom i rasen finner du her i ECVO kapitell 6. Denne bekymringen er bakgrunn for klubbens igangsetting av gonioskopiprosjektet.
Du finner også avlsanbefalingene fra NSVO – Norsk Selskap for Veterinær Oftalmologi, https://nsvo.no/artikler/avlsanbefalinger. Disse må sjekkes mot ECVOs eventuelle oppdaterte anbefalinger.
Gonioskopi er idag den eneste undersøkelse som måler avløpsvinklene i øyet og kan si oss om en hund er predisponert for primært glaukom eller ikke.
Les mer om Glaukom og gonioskopering
