Pelsstell på spansk vannhund

Den spanske vannhund er en rustikk gjeterhund som har hatt mange bruksområder. Pelsen gjenspeiler dette. Hundene ble brukt i områder hvor det om sommeren var ekstrem varme og vinteren kulde. Pelsen har utviklet seg slik at den skulle tåle et varierende klima. Om vinteren isolerte pelsen, men om sommeren holdt den varmen unna.

Tradisjonelt har pelsen fått lov til å vokse naturlig, uten børsting eller kosmetisk effekt. Den ble barbert kanskje en eller to ganger i året og noen ganger falt pelsen av naturlig av ved at den la seg som en filt rundt hunden, som etter hvert falt av. Hundene ble heller ikke badet eller behandlet på samme måte slik som vi i dag gjør. Det gjør også sitt til at pelsen ikke like lett krøller seg til ”dreds” uten å floke.

Stell
Spansk vannhund trenger pelsstell. Noen i større grad enn andre. Hvor mye stell pelsen trenger, kommer selvfølgelig an på hvor lang pels man velger å ha på sin hund, men også pelskvalitet. Det er stor variasjon på pelstyper innad i rasen.

Holde øye med floker som legger seg tett inntil huden. Huden får da ikke puste og hunden kan utvikle eksem. Det kan også lett oppstå floker på steder hvor pelsen blir utsatt for gnisninger. Bruk derfor ikke halsbånd innendørs hvis pelsen begynner å bli lang. Under buk og mellom bena pass på at pelsen ikke klumper seg. Når en bader hunden må en passe på at pelsen tørker helt. Bruk da mild sjampo som ikke irriterer og som er uten balsam.

Det som også spiller en rolle er årstidene. Mange tror at det er bra å ha lang pels på en spansk vannhund på vinterstid, slik at hunden ikke skal fryse. Det er ikke alltid slik. Hvis det er mildvær og kram snø, setter snøen seg fast, og kombinert med at hunden går ut og inn i et varmt hjem, vil pelsen begynne å tove seg. I tillegg vil hunden fryse mer når snøen legger seg som snøballer rundt pelsen. Dette kan også være farlig da hunden vil få problemer med å bevege seg og blir nedkjølt. Det beste er å ha en pels på 2- 4 cm på vinterstid.

Er man ute i skog og mark er det viktig å få vekk kvist og annet som henger fast i pelsen. Vi bor selv rett ved skogen, og når vi tar inn hundene etter en tur, går vi fort igjennom pelsen for å ta vekk det som ev. kan ha satt seg fast. Fjerner man ikke rusk som blir hengende igjen i pelsen, vil den etter hvert floke seg.

Minimere floker/toving

En kan redusere floker i forhold til måten en behandler pelsen på. Når en koser med hunden prøv å gre med fingrene igjennom pelsen. Ikke gni i sirkler.
Når en vasker hunden ikke gni, prøv å gre forsiktig inn sjampo med fingrene og klem sjampoen gjennom pelsen. Skyll grundig med lunkent vann. Bruker man varmt vann tover pelsen seg lik ull. Når en skal tørke hunden klem fuktighet ut av pelsen. Bruker man hårtørrer mister pelsen sin struktur, og en får en tørr og puddellignende pels. Det beste er hvis hunden får lufttørke. Når hunden har veldig skitne ben, dypp føttene i en bøtte i stede for å dusje.

Om sommeren får man en optimal pels dersom hunden får bade i saltvann og lufttørke. Det er viktig at en passer på at hunden ikke går og er våt over lang tid, hunden kan da få våteksem. Ørene bør også tørkes med et håndkle etter hvert bad, slik at det ikke utvikler seg ørebetennelse.

skrevet av Linn Berenguer

Lando Carlrissan De Naboo