Presentasjon av årets hunder 2019 - 2021

NUCH 
Ferrylands Imagine

Årets utstillingshund 2021.

Hei!

Jeg heter Rita Ringjord og bor i Tromsø sammen med mannen og hunden vår Luna. Vi har 4 voksne barn som er flyttet ut av redet. Både jeg og mannen min er vokst opp med hund, så det ble naturlig for oss å få hund når barna etterhvert ble litt større. Vi hadde da tilsammen tre berner sennen, og et lite oppdrett på disse. Da den siste berner-tispa vår måtte forlate oss pga sykdom, var vi tre år uten hund. Vi kjente at ett liv uten hund var ikke det livet vi ville ha. 

Jeg hadde flere år tidligere, mens vi ennå hadde berner, forelsket med i den skjønneste valpen vi møtte på gata i Bergen. Det var en spansk vannhund. Siden den gang har jeg hatt denne rasen i bakhodet, og begynte etterhvert aktivt å søke opp informasjon om rasen.

Da vi hadde tatt beslutningen om at vi ville ha hund igjen, tok jeg kontakt med flere oppdrettere. For å gjøre en lang historie kort, så endte vi opp med å få lov å kjøpe en valp fra Irene og Johnny fra Kennel Ferryland. Skjebnen ville det slik at de også var i fra Bergen, der vi hadde vårt første møte med en spansk vannhund.

Luna kom inn i livet vårt og tok oss med storm. Hun har det best når både mor og far er hjemme og vi alle tre kan være sammen. Hun vil gjerne sitte på fanget. Når mor og far er på jobb har hun dager der hun er i hundebarnehagen og blir godt sosialisert med mange andre hunder.

Hun er høyt elsket av barnebarna våre, og hun vil gjerne være nær og ligge på gulvet å krølle i lag med både oss og de små. Hun gjør seg så bitte liten og ligger med magen opp og de små har ofte fått endret på sveisen etter en kysserunde fra Luna. Hun er bare helt herlig!

Vi så jo tidlig at hun liker å få lære og hun liker å være der det skjer. Hun trikser og kan spille død, krype langs gulvet, sitte bamse, high five, godbit på snute og mye rart. 

Hun elsker å få bruke nesen sin og vi har prøvd oss på smellerkurs og blodspor. På sistnevnte briljerer hun! Hun finner ball og pinner som vi pælmer ut i skogen, og er imponerende systematisk av seg. 

Så er hun også veldig vakker da! Hun måtte på noen utstillinger før hun synes det var ok å bli tatt på av dommeren, men hun taklet det også til slutt. Hun ble Norsk utstillingschampion på slutten av 2021.

Rita Ringjord og Luna

ferrylandsimagine6

N UCH LPI RLI AGI AGHI SpH D RLII AGHII 
Marikharon Fantastico Fanny

Årets rallylydighetshund 2019, årets brukshund 2020, årets agilityhund og årets rallylydighetshund 2021.

Hei

Så hyggelig å få en henvendelse om å fortelle litt om veien til årets spanske vannhund 2019, 2020 og 2021.

Jeg heter Sølvi Wikevand og er ei dame på 49 år som bor i Bodø og eier Hera som blir 7 år 9. mars (kennelnavnet er Marikharon Fantastico Fanny) Jeg er oppvokst med retrievere golden og flat. Den golden jeg hadde før Hera , døde brått av hjertesvikt 4 år gammel. Da var min samboer begynt å reagere på golden, så jeg hadde forsonet meg med at jeg ikke kunne ha hund. 

Ei venninne av meg sa at det var mange muligheter, enn spansk vannhund sier hun. Og slik ble det, dro hjem og leste om rasen, det viste seg å være en brukshund noe som passet meg perfekt, da jeg hadde bestemt meg for at min neste hund ikke skulle være golden. 

Jeg skulle ha en hund med litt fart i, og leste også at de var lettlærte, det passet perfekt for en utålmodig sjel… Jeg sjekket om det var noen vi kunne komme å få hilse på. Vi var heldig som fikk komme på besøk til ei dame for å hilse på hunden hennes. Jeg sjekket oppdrettere i nærheten av min søster på Rygge og fant Marit Sommero på Hølen. Hun hadde ei tispe som skulle ha kull ikke lenge etter jeg hadde begynt å lete. Tispen fikk bare ei tispe som hun skulle beholde selv, men hun hadde ei dame i Finland som hun hadde kontakt med, og slik ble det til at jeg hentet en vakker tispevalp i slutten av juni-15 hun var jo nesten 4 mnd. pga. de må ha rabiesvaksine. Familien tok det som en ferietur, så vi kjørte å hentet Hera.

Det jeg hadde ett stort ønske om var å trene og konkurrere i lydighet (noe jeg hadde som drøm fra jeg var ungdom) Barna var blitt så store at mor kunne dra på kurs uten at jeg måtte ha barnevakt. Så jeg gikk lydighetskurs, hadde lyst å gå mange kurs, men det var et rallykurs som dukket opp. Jaja tenkte jeg, bedre enn ingenting. Interessen ble ikke helt tent, men gøy nok. 

Vi trente lydighet så godt som vi kunne, deltok på konkurranse og fikk en 3. premie og dagen etter en 2. premie.

Men lokalklubben min som er Salten Brukshundklubb hadde mye gøy som dukket opp etter hvert. Vi måtte prøve alt som var å tilby, som bruks og agility. Hera er en hund som elsker agility, så det er det som vi kanskje trener mest, og da var det veldig bra å ha lydigheta i «bunnen» Det er ikke så veldig mange stevner her nord, så det blir en del reising, vi er heldig som har ei venninne med en chodsky pes som vi drar på stevner i lag med. 

Vi gikk også ett kurs i bruks, rundering. Hera var ikke helt ivrig, men vi trente litt etter kurset også… Klubben har trening en gang i uka fra vår til høst. Bruksen trente vi når vi følte vi hadde lyst. 

Trente også pinnespor, noe hun ble god på etter hvert. I begynnelsen var pinnene uinteressant, vet ikke helt hva vi gjorde for å få opp interessen, men den kom etter hvert. Har 2 venninner som også trener hund og en sommer trente vi mye spor og gjenstandssøk. Hun ble god på å finne gjenstander vi hadde gjemt i ett felt, og syntes også det var gøy. Det som gjorde meg ekstra stolt, var den dagen ei venninne ringte og lurte på om Hera og jeg kunne komme å søke etter høreapparatet til mannen hennes, som var mistet i ei myr. De viste ca. hvor det var mistet, selv hadde de leitet i 2 timer. Satte Hera på saken, og hun fant høreapparatet etter ca. 10 min. Stolt og glad hundeeier, og enda gladere mann som fikk tilbake høreapparatet sitt.

I 2020 følte vi at vi kunne starte bruks/spor vi fikk godkjent og opprykk til kl C, og igjen var jo lydigheten viktig, da det også er en lydighetsdel på bruksen. Jeg er veldig glad jeg begynte med lydighet, noe som er viktig i alle grener.

Det at  jeg begynte å konkurrere i rally var litt flaks, jeg og en venninne hadde en avtale at vist hun startet lydighet skulle jeg starte i rally. Vi fikk en super deby med 191 poeng og vant klassen. Der hadde jeg også igjen for lydigheten jeg hadde trena, det var mest å øve på skiltene, men selvfølgelig noen øvelser også. Så lydigheten har vært veldig viktig for alle grenene vi har vært med på.

Vi skal debutere i kl 3 rally sist i april, det blir spennende. Hera er en hund med mye lyd, så da blir det spennende om jeg får til å trene det bort, ellers er det ikke vits i å prøve seg på elite, senere, da lyd gir høyt trekk. Vi trener nesten rally hver dag utfor huset, og det hjelper på lyden, men blir spennende å se når vi kommer på konkurranse. 

Vi har investert i skiltholdere og vunnet oss en boks med alle skilter fra kl 1- Elite. Rally er også veldig fin gren, for det kan man trene alene.

Anbefaler alle til å trene rally, det gir også en unik kontakt mellom hunden og deg. Det som er så flott er at det er stort aldersspenn og alle kan drive med rally.

Målet for rallyen er å komme i eliteklassen, vist vi får trent bort lyden. Målet for bruksen, er vist vi får tid , skal vi kanskje trene å konkurrere i kl C tiden strekker ikke til med alt det gøyale vi har lyst å gjøre. I agility er vi kommet til kl 2 hopp og har ett napp. Vi skal starte i kl 2 ag vi har som mål å komme oss i kl 3 i begge grener, og mål for året er iallfall å komme til kl 3 hopp.

Spansk vannhund er en fantastisk moro hund som er gøy å trene og gir utfordringer som jeg synes er flott. Jeg skal ha spansk vannhund i fremtiden også, og det jeg synes er veldig greit er at jeg kan klippe henne når jeg synes hun er for langhåret. Fantastisk å slippe røyting. Jeg klipper henne 3 ganger i året, da er det lett å klippe pelsen.

Sølvi Wikevand og Hera

N UCH RLI LPI RLII
Zenon del Corazoncito

Årets utstillingshund, årets lydighetshund og årets rallylydighetshund 2020.

Hei

Noen ord om meg og Ludo.

Jeg heter Marit Hansen, bor i Hammerfest og er den stolte eier av
Nuch RL1 RL2 LP1 Zenon del Corazoncito til daglig kalt Ludo.

Hund har vært en del av livet mitt så lenge jeg kan huske. Har hatt Newfoundlandshund siden 1983, den siste i rekken var Kayly som ble 13 år gammel og som fikk være med å prege Ludo de første to årene av hans liv.

Da jeg skulle finne ny rase var jeg innom litt forskjellig, jeg ville ha en mindre hund, men en som jeg kunne trene lp og rally med.

Da Kayly ble pensjonert trente og konkurrerte med hunden til mitt barnebarn, ei herlig beagle tispe. En av våre trenings venner hadde en spansk vannhund og jeg ble ganske fort overbevist av de om at dette var rasen for meg.

Tok kontakt med Henna som ventet kull og derfra gikk det fort. Dro ned og hilste på oppdretter og kullet. Smeltet totalt av den herlige mammaen, så rolig og vennlig. Kjærlighet ved første blikk mellom meg og Ludo, og siden har det vært oss to.

Begynte å trene grunn momenter med lek nesten med en gang, og Ludo viste seg å være svært så lærevillig. Fikk startet på valpekurs da han var tre mnd. gammel.

Ludo elsker å trene å lære nye ting, han debuterte i Rally da han var 10 mnd. gammel med 1 premie og pallplass. Heiv oss likegodt på en lydighets konkurranse også å fikk 1.pr der og. så RL 1 RL 2 OG LP 1 titlene kom ganske kjapt.

Da vi startet i kl. 3 var han nok litt tenåring, men vi fikk gode resultater og pallplass allikevel.

For min del og Ludo sin del så er det å leke å være positiv som gir best resultater, han er utrolig var på hvordan jeg er og oppfører meg, hvis jeg viser det minste tegn på irritasjon så kobler han ut. 

Målet fremover er å få RL 3 tittelen, og å starte i Elite klassen, har også som mål å starte i lp kl. 2 i løpet av året. Kanskje det blir noen utstillinger også.

Det var litt om oss to, så vil jeg bare takke Henna for at akkurat Ludo kom til meg og, takk til Monica og Evy som overbeviste meg om at dette var rasen for meg. Jeg må også fremheve gemyttet hans, det er vel det jeg er mest fornøyd med, han tar det meste på strak «labb» er svært sosial å blir kjempeglad når noen gidder å hilse på han.

Marit og Ludo

N A(H)CH AGI AGII AGHI AGHII 
Xara del Corazoncito

Årets agilityhund 2019 og årets agilityhund 2020.

Vår første hund, ein omplasserings hund. Blanding av golden og border fikk vi i 2001. Litt tilfeldigheter gjorde att vi traff litt lydighets folk, begynte med LP trening og starta også å konkurrere med ganske bra resultater.

Med denne hunden så var eg sikker, vår neste skulle vera ein reinrasa. Skulle ikkje vera hunden som var begrensing kor langt vi kunne nå.

Med allergi i heimen, så kunne det ikkje bli ein border, så med litt grubling så var vi inne på tanken om kongepuddel og portugisisk, spansk visste vi ikkje om. Etter noke leiting og søk fant vi noke som dei kalla spansk vannhund, var på besøk hos ein oppdretter og fant ut att dette kunne vera hunden for oss.

Etter noke søk på internett så havna vi på kennel Corazoncito, og var så heldig å få ein valp derifra i 2013. Ein herleg valp, Xara.

Starta tidleg med LP trening, og starta eit par konkuranser i kl1. LP var ikkje noke for Xara da ho lagde litt lyd og trivdes ikkje i fellesdekk.

Litt tilfeldigheter igjen så blei vi presentert for agility, noke eg egentlig aldri skulle starte med. Skulle ikkje ha ein hund som sprang rundt og lagde masse lyd, men der er vi i dag. Er kanskje blant dei som er mest høylytte. Både hund og fører.

Etter eit nybegynner kurs, treninger, konkuranser og noken nye videregående kurs så klatra vi sakte men sikkert mot den gjevaste klassen i AG. Vi har masse gode skills på treninger, men mangler litt konkurransehode. Bikker litt over i herleg galskap og full fest på banen av og til. Viktig å ha det gøy å stå for underholdningen , meiner Xara.

Av høydepunkter så har vi klart å samle 3 cert i hopp og fått tittelen hopp champion. Nye mål er å ha det gøy på treninger og konkuranser. Er vi heldige så håper vi på noken cert i AG også. Hadde vore stas og klart eit championat i AG og før pensjonist tilværelsen. 

Xara er 8 år, har ein mankehøyde på 45 cm. I agility så har ho vore størrelse L og har måtta hoppa på største høyde. Nå er det kommet fleire høydeklasser og vi får hoppe på litt mindre høyde i fortsettelsen, noke som er positivt for oss.

For å lykkes i hundesport så meiner eg det er mange veier å gå, men felles for alle er å ha det gøy. Masse belønning og lek. Støtte og å gjere hunden trygg i alle situsjoner. Oppfordrer alle med ein perro å finne ein hundesport som dere kan trivest med. De er ein kjekk og arbeidsvillig hund som er gøy å jobbe i lag med.

Lykke til alle!

Eivind Gåsland og Xara