Dilution-gen hos spansk vannhund

Det har i de siste årene blitt født valper i kull av spanske vannhunder som har fortynnede fargevarianter av svart eller brun, såkalte blå eller lilla. Dette er en recessivt arvelig fargeegenskap og genet kalles Dilution-gen eller fargefortynningsgenet. Fortynningsgenet er ikke et sykdomsgen. Men hunder hvor begge foreldre har fortynningsgenet kan i kombinasjon med andre gen mutasjoner få en lidelse med håravfall, colour dilution-related alopecia (CDA).

Litt om fortynningsgenet

En hund med fargefortynningsgenet har lysere pelsfarge fra fødselen av og kan fremstå:

  • Lilla (fortynnet brun): Pelsen har en blek brunaktig farge, og nesen er også lys brun.
  • Blå (fortynnet svart): Pelsen har en mørkere, stålgrå farge, mens nesen er mørkegrå.
  • Øyenfarge: Disse hundene kan ha gule, grønne eller blå øyne.
  • Mønster og merker: En blå eller lilla hund kan også ha hvite flekker, eller beige eller tan-merker. For hunder med beige pels er effekten av fortynningen mindre synlig, mens for hvite hunder er fortynningen ikke synlig i det hele tatt i pelsen, men kan vises i øynene og nesen.

Fargefortynningsgenet påvirker kun brun eller svart pels, og derfor vises ikke effekten på hvit pels selv om hunden kan ha genet.

Hunder med fargefortynningen (blå eller lilla) har en lysere pels fra fødselen av. Fargefortynningen er altså til stede fra starten, i motsetning til den aldersrelaterte gråningen som ofte kommer med alderen og styres av andre gener enn dilution-genet.

Dilution-genet arves autosomalt recessivt. Det betyr at en hund vil ha en fortynnet (blå eller lilla) farge (genotype d/d) om den har arvet genet fra både far og mor.

Hvis en hund er bærer av dilution-genet (dvs. genotype D/d), vil den selv ha en vanlig farge, men kan overføre dilution-genet og fargefortynning til sine avkom.

  • En hund som ikke har dilution-genet i sin arvemasse (genotype D/D), kan ikke få avkom med blå eller lilla farge.
  • Så for at en valp i et kull skal kunne få en blå eller lilla farge, må begge foreldrene enten være bærere (D/d) eller ha den recessive egenskapen (d/d).

Oversikt over autosomal recessiv nedarving av fargefortynning (blå eller lilla) hos avkom, avhengig av foreldrenes genotyper:

Dilution-gen og colour dilution-related alopecia (CDA)

Dilution-genet påvirker pelsfargen ved å gjøre den lysere. Men enkelte av hunder og raser med d/d genotype kan også utvikle lidelsen Colour Dilution-related Alopecia (CDA). Lidelsen kan vise seg i mange grader fra litt tynnere pels til store hårløse områder og kan også inkludere flassende og/eller kløende hud. Debut av symptomene varier mellom individer og raser fra valpealder til eldre hunder. Ofte utvikler hårtapet seg med alderen og det er ikke uvanlig at hunden også får bakterielle infeksjoner i huden.

Det er en klinisk diagnose, som veterinæren setter på bakgrunn av sykdomsbilde og undersøkelse av hudbiopsi fra hunden og det er i dag ingen gentest som kan si hvilke hunder som kan få CDA.

Forskning antyder at CDA bare forekommer hos genotype d/d og da sammen med flere forskjellige andre mutasjoner, så som genet melanophilin (MLPH).

Hunder med CDA er utsatt for sekundære bakterielle infeksjoner som follikulitt og bakteriell furunkulose. Dette er betennelser som må behandles av veterinær.

Tilskudd av fettsyrer kan forbedre pelsen, men påvirker ikke hårveksten. I noen tilfeller kan melatonin stimulere hårveksten, men vanligvis bare så lenge behandlingen varer.

Hunder med CDA bør ikke brukes til avl.

Noen strategier om du vil unngå å avle frem fargefortynnede pelsfarger.

  1. DNA-test av avlsdyrene

    En DNA- test for dilusjon-genet kan si deg om hunden er bærer av dilution-genet (D/d) eller ikke (D/D). Det er viktig fordi en bærer (D/d) ikke selv har pels med fargefortynning, men kan likevel gi valper med fargefortynnet pels om den pares med en annen bærer eller en hund med fargefortynnet pels (d/d).

  2. Unngå paringskombinasjoner som gir fargefortynning. Se tabellen.
  3. Velg sikre avlskombinasjoner. Par en fri hund (D/D) med en annen fri hund (D/D) da blir alle valpene frie. Eller par en fri hund med en bærer (D/d). Da vil ingen av valpene selv få pels med fargefortynning, men 50% kan bli bærere.
  4. Dokumentasjon og oppfølging:
  • Hold oversikt over avlslinjene: Sørg for å dokumentere hvilke hunder som er bærere, slik at du kan unngå uønskede kombinasjoner i fremtiden.
  • Rådfør deg med andre: Genetikere eller erfarne oppdrettere kan gi råd om hvordan man best kan planlegge avl for å unngå fargefortynning.

Bakgrunnsstoff og informasjon:

SVK Raseråd august 2024