El Perro de Agua Español – Spansk vannhunds historie
SPANSK VANNHUND Er en gammel spansk rase med en usikker og omstridt opprinnelse. Kom muligens til den iberiske halvøy tidlig på 700-tallet
Historisk varierte utseendet og oppgaver avhengig av hvor hunden levde. Rasen ble brukt som gjeterhund og vannapportør. Men den hadde også oppgaver som vokter av eiendom og båt.
Flere navn
Hva rasen ble kalt var avhengig av region. I Andalucia er den fortsatt kjent under navnet Perro Turco (Tyrkisk hund). Andre betegnelser for rasen har vært: Lanas (Ull) Rizados (krøllete) og Pateros (ande-hund).
Spansk vannhund ble først nasjonalt anerkjent som rase i 1985 av den spanske Kennel Klubben og deretter av FCI (Federation Cynoligique Internationale) i gruppe 8 med rasenr: 336 i 1999.
Rasen ble godkjent av den spanske kennelklubben i 1985 og anerkjent i FCI i 1999. Det tok tid å få frem en rasestandard da det viste seg å være en rase med stor variasjonen avhengig av hvilken geografisk region de levde i.
Spansk vannhund brukes fortsatt den dag i dag som arbeidende hund på mange gårder syd i Spania og en ser også i nord at den fortsatt er og finne ombord på fiskebåter som maskot og vakthund, men siden 1980-tallet er rasen blitt mer og mer vanlig som familiehund. Siden de har en så allsidig bruksbakgrunn blir de nå også brukt av det spanske forsvaret og politiet som narkotikahunder, bombehunder, og ettersøkshunder.
I hundemiljøer har de utmerket seg innen lydighet, smeller, rallylydighet og agility.
Kilder:
«Una raza autctona a conservar» – Cecilio José Barba Capote, Baldomero Moreno-Arroyo
«El Nuevo Libro del Perro de agua Español» – Josefina Gomez-Toldrá
